Hopp til innhold
kvinnedagen.no

Historie

Kvinner som formet historien

Skrevet av Christel DeGuia LundeSist oppdatert:

På denne siden profilerer vi sentrale kvinner som har formet historien om kvinnedagen og likestillingskampen — norske pionerer som Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam og Gro Harlem Brundtland, og internasjonale forbilder som Clara Zetkin, Simone de Beauvoir og Vandana Shiva. Sammen viser de hvordan kampen for kvinners rettigheter er båret fram av enkeltmennesker — gjennom organisasjon, faglig arbeid, politikk og motstand.

Utvalget er ikke uttømmende. Vi har prioritert personer som har hatt direkte betydning for 8. mars-tradisjonen, for norsk likestillingshistorie eller for den internasjonale kvinnebevegelsen som helhet. Siden utvides etter hvert med flere profiler.

Norske profiler

Gina Krog — historisk portrettfoto

Gina Krog

1847–1916

Grunnlegger av Norsk Kvindesagsforening og ledende stemmerettsforkjemper

Gina Krog grunnla Norsk Kvindesagsforening i 1884 og var den fremste strategen bak norsk kvinnestemmerett. Hun lanserte tidsskriftet Nylænde og kjempet i over 30 år for politisk likestilling — fra de første begrensede stemmerettsreformene til alminnelig stemmerett for kvinner i 1913.

  • Stiftet Norsk Kvindesagsforening (1884)
  • Grunnla og redigerte tidsskriftet Nylænde (1887–1922)
  • Sentral i Landskvinnestemmerettsforeningen
  • Innledet samarbeid med internasjonale suffragetter

Foto: Wikimedia Commons

Fredrikke Marie Qvam — historisk portrettfoto

Fredrikke Marie Qvam

1843–1938

Leder av kampen for norsk kvinnestemmerett

Fredrikke Marie Qvam var den organisatoriske drivkraften bak den norske stemmerettskampen. Hun ledet Landskvinnestemmerettsforeningen fra 1898 og var sentral i Norske Kvinners Sanitetsforening, som hun stiftet i 1896. Da norske kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913, var det i stor grad et resultat av Qvams tålmodige, strategiske organisasjonsarbeid gjennom flere tiår.

  • Stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening (1896)
  • Ledet Landskvinnestemmerettsforeningen 1898–1913
  • Sentral i underskriftsaksjonen for unionsoppløsningen 1905
  • Norge ble første selvstendige stat med alminnelig kvinnestemmerett (1913)

Foto: Wikimedia Commons

Fernanda Nissen — historisk portrettfoto

Fernanda Nissen

1862–1920

Journalist, kvinnesakskvinne og fagforeningspionér

Fernanda Nissen var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk arbeider- og kvinnebevegelse rundt forrige århundreskifte. Hun ledet streiken blant fyrstikkarbeiderskene i Kristiania i 1889, var medstifter av Kvinnelige Handels- og Kontoristers Forening, og en av initiativtakerne til de tidlige norske 8. mars-markeringene i kjølvannet av Kopenhagen-konferansen i 1910.

  • Ledet fyrstikkarbeiderskenes streik i Kristiania 1889
  • Sentral i Arbeiderpartiets kvinneforbund
  • Journalist i Social-Demokraten
  • Forkjemper for kvinners stemmerett og fagorganisering

Foto: Wikimedia Commons

Katti Anker Møller — historisk portrettfoto

Katti Anker Møller

1868–1945

Pionér for mødrehelse og reproduktive rettigheter

Katti Anker Møller var Norges mest framtredende forkjemper for mødrevern, prevensjon og retten til selvbestemt abort. Hennes foredrag «Moderskapets frigjørelse» fra 1915 var radikalt for sin samtid og la grunnlaget for de første mødrehygienekontorene. Mye av det moderne norske velferdsapparatet rundt fødsel og mødrestøtte kan spores tilbake til hennes arbeid.

  • Stiftet det første mødrehygienekontoret i Norge (1924)
  • Foredraget «Moderskapets frigjørelse» (1915)
  • Kjempet for lov om barn født utenfor ekteskap (de Castbergske barnelovene, 1915)
  • Var årtier forut for sin tid i abortspørsmålet

Foto: Wikimedia Commons

Berit Ås — historisk portrettfoto

Berit Ås

1928–2024

Sosialpsykolog og medstifter av Kvinnefronten

Berit Ås var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk andre-bølge-feminisme. Hun var medstifter av Kvinnefronten i 1972 — organisasjonen som arrangerte det første brede, åpne 8. mars-toget i Oslo samme år. Ås er internasjonalt kjent for sin analyse av «de fem hersketeknikker», som har gitt generasjoner av kvinner et språk for å beskrive maktubalanse i hverdagen.

  • Medstifter av Kvinnefronten (1972)
  • Første leder av Sosialistisk Venstreparti (1975–1976)
  • Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo
  • Utviklet teorien om de fem hersketeknikker

Foto: Wikimedia Commons

Gro Harlem Brundtland — historisk portrettfoto

Gro Harlem Brundtland

f. 1939

Norges første kvinnelige statsminister (1981)

Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i februar 1981, 41 år gammel. Hun ledet tre regjeringer, satt som leder av FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) og var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon fra 1998 til 2003. Hennes andre regjering i 1986 var den første i verden med over 40 prosent kvinnelige statsråder.

  • Lege og folkehelseutdannet ved Universitetet i Oslo og Harvard
  • Statsminister 1981, 1986–1989 og 1990–1996
  • Ledet FN-rapporten «Vår felles framtid» (1987)
  • Generaldirektør i WHO 1998–2003

Foto: Wikimedia Commons

Internasjonale profiler

Clara Zetkin — historisk portrettfoto

Clara Zetkin

1857–1933

Tysk sosialist — foreslo den internasjonale kvinnedagen

Clara Zetkin var en tysk marxist og feminist som på den andre internasjonale sosialistiske kvinnekonferansen i København i 1910 foreslo at det skulle innføres en årlig internasjonal kvinnedag. Forslaget ble vedtatt enstemmig av de over 100 delegatene fra 17 land. Uten Zetkin ville 8. mars som global merkedag neppe eksistert i den formen vi kjenner i dag.

  • Redaktør for det tyske sosialdemokratiske kvinnebladet Die Gleichheit (1892–1917)
  • Fremmet forslaget om internasjonal kvinnedag i København 1910
  • Medstifter av det tyske kommunistpartiet (KPD)
  • Levde i eksil i Sovjetunionen etter Hitlers maktovertakelse

Foto: Wikimedia Commons

Rosa Luxemburg — historisk portrettfoto

Rosa Luxemburg

1871–1919

Sosialistisk teoretiker og revolusjonær

Rosa Luxemburg var en polsk-tysk marxistisk teoretiker, antikrigsaktivist og nær kollega av Clara Zetkin. Hun var en av de skarpeste tenkerne i den europeiske arbeiderbevegelsen før første verdenskrig, og hennes kompromissløse antimilitarisme og kritikk av kapitalismen har gjort henne til et symbol for arbeiderbevegelsens feministiske og internasjonalistiske tradisjon. Hun ble myrdet i Berlin i januar 1919.

  • Medstifter av Spartakusbund og det tyske kommunistpartiet
  • Skrev «Kapitalens akkumulasjon» (1913)
  • Førte en konsekvent antikrigslinje under første verdenskrig
  • Myrdet av frikorpssoldater i Berlin, 15. januar 1919

Foto: Wikimedia Commons

Simone de Beauvoir — historisk portrettfoto

Simone de Beauvoir

1908–1986

Fransk filosof og forfatter — grunnla moderne feministisk teori

Simone de Beauvoir revolusjonerte forståelsen av kjønn med «Det annet kjønn» (1949) — en av de mest innflytelsesrike bøkene i feministisk teori. Hennes analyse av kvinnen som «den andre» la grunnlaget for andre bølges feminisme globalt, og fikk stor betydning også for den norske 70-tallsfeminismen og dens lesning av kjønn som sosial konstruksjon.

  • Hovedverket «Det annet kjønn» (Le Deuxième Sexe, 1949)
  • Sentral skikkelse i fransk eksistensialisme
  • Livslang faglig partner med Jean-Paul Sartre
  • Stor innflytelse på norsk 70-tallsfeminisme og Kvinnefronten

Foto: Wikimedia Commons

Emmeline Pankhurst — historisk portrettfoto

Emmeline Pankhurst

1858–1928

Grunnlegger av WSPU — ledet de britiske suffragettene

Emmeline Pankhurst grunnla Women's Social and Political Union i 1903 og ledet den mest militante kampen for kvinners stemmerett i historien. Suffragettene lenket seg fast, sultestreiket i fengsel og brennmerket «Votes for Women» inn i offentlighetens bevissthet. Pankhurst regnes som en av de mest innflytelsesrike politiske lederne i britisk historie.

  • Grunnla Women's Social and Political Union (WSPU) i 1903
  • Ledet militante suffragette-aksjoner 1906–1914
  • Fengslet og sultestreiket gjentatte ganger
  • Britiske kvinner over 30 fikk stemmerett i 1918

Foto: Wikimedia Commons

Fant du en feil eller unøyaktighet? Send oss en melding →