Historie
Kvinner som formet historien
Skrevet av Christel DeGuia LundeSist oppdatert:
På denne siden profilerer vi sentrale kvinner som har formet historien om kvinnedagen og likestillingskampen — norske pionerer som Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam og Gro Harlem Brundtland, og internasjonale forbilder som Clara Zetkin, Simone de Beauvoir og Vandana Shiva. Sammen viser de hvordan kampen for kvinners rettigheter er båret fram av enkeltmennesker — gjennom organisasjon, faglig arbeid, politikk og motstand.
Utvalget er ikke uttømmende. Vi har prioritert personer som har hatt direkte betydning for 8. mars-tradisjonen, for norsk likestillingshistorie eller for den internasjonale kvinnebevegelsen som helhet. Siden utvides etter hvert med flere profiler.
Norske profiler

Gina Krog
1847–1916
Grunnlegger av Norsk Kvindesagsforening og ledende stemmerettsforkjemper
Gina Krog grunnla Norsk Kvindesagsforening i 1884 og var den fremste strategen bak norsk kvinnestemmerett. Hun lanserte tidsskriftet Nylænde og kjempet i over 30 år for politisk likestilling — fra de første begrensede stemmerettsreformene til alminnelig stemmerett for kvinner i 1913.
- Stiftet Norsk Kvindesagsforening (1884)
- Grunnla og redigerte tidsskriftet Nylænde (1887–1922)
- Sentral i Landskvinnestemmerettsforeningen
- Innledet samarbeid med internasjonale suffragetter
Foto: Wikimedia Commons

Fredrikke Marie Qvam
1843–1938
Leder av kampen for norsk kvinnestemmerett
Fredrikke Marie Qvam var den organisatoriske drivkraften bak den norske stemmerettskampen. Hun ledet Landskvinnestemmerettsforeningen fra 1898 og var sentral i Norske Kvinners Sanitetsforening, som hun stiftet i 1896. Da norske kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913, var det i stor grad et resultat av Qvams tålmodige, strategiske organisasjonsarbeid gjennom flere tiår.
- Stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening (1896)
- Ledet Landskvinnestemmerettsforeningen 1898–1913
- Sentral i underskriftsaksjonen for unionsoppløsningen 1905
- Norge ble første selvstendige stat med alminnelig kvinnestemmerett (1913)
Foto: Wikimedia Commons

Fernanda Nissen
1862–1920
Journalist, kvinnesakskvinne og fagforeningspionér
Fernanda Nissen var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk arbeider- og kvinnebevegelse rundt forrige århundreskifte. Hun ledet streiken blant fyrstikkarbeiderskene i Kristiania i 1889, var medstifter av Kvinnelige Handels- og Kontoristers Forening, og en av initiativtakerne til de tidlige norske 8. mars-markeringene i kjølvannet av Kopenhagen-konferansen i 1910.
- Ledet fyrstikkarbeiderskenes streik i Kristiania 1889
- Sentral i Arbeiderpartiets kvinneforbund
- Journalist i Social-Demokraten
- Forkjemper for kvinners stemmerett og fagorganisering
Foto: Wikimedia Commons

Katti Anker Møller
1868–1945
Pionér for mødrehelse og reproduktive rettigheter
Katti Anker Møller var Norges mest framtredende forkjemper for mødrevern, prevensjon og retten til selvbestemt abort. Hennes foredrag «Moderskapets frigjørelse» fra 1915 var radikalt for sin samtid og la grunnlaget for de første mødrehygienekontorene. Mye av det moderne norske velferdsapparatet rundt fødsel og mødrestøtte kan spores tilbake til hennes arbeid.
- Stiftet det første mødrehygienekontoret i Norge (1924)
- Foredraget «Moderskapets frigjørelse» (1915)
- Kjempet for lov om barn født utenfor ekteskap (de Castbergske barnelovene, 1915)
- Var årtier forut for sin tid i abortspørsmålet
Foto: Wikimedia Commons

Berit Ås
1928–2024
Sosialpsykolog og medstifter av Kvinnefronten
Berit Ås var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk andre-bølge-feminisme. Hun var medstifter av Kvinnefronten i 1972 — organisasjonen som arrangerte det første brede, åpne 8. mars-toget i Oslo samme år. Ås er internasjonalt kjent for sin analyse av «de fem hersketeknikker», som har gitt generasjoner av kvinner et språk for å beskrive maktubalanse i hverdagen.
- Medstifter av Kvinnefronten (1972)
- Første leder av Sosialistisk Venstreparti (1975–1976)
- Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo
- Utviklet teorien om de fem hersketeknikker
Foto: Wikimedia Commons

Gro Harlem Brundtland
f. 1939
Norges første kvinnelige statsminister (1981)
Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i februar 1981, 41 år gammel. Hun ledet tre regjeringer, satt som leder av FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) og var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon fra 1998 til 2003. Hennes andre regjering i 1986 var den første i verden med over 40 prosent kvinnelige statsråder.
- Lege og folkehelseutdannet ved Universitetet i Oslo og Harvard
- Statsminister 1981, 1986–1989 og 1990–1996
- Ledet FN-rapporten «Vår felles framtid» (1987)
- Generaldirektør i WHO 1998–2003
Foto: Wikimedia Commons
Internasjonale profiler

Clara Zetkin
1857–1933
Tysk sosialist — foreslo den internasjonale kvinnedagen
Clara Zetkin var en tysk marxist og feminist som på den andre internasjonale sosialistiske kvinnekonferansen i København i 1910 foreslo at det skulle innføres en årlig internasjonal kvinnedag. Forslaget ble vedtatt enstemmig av de over 100 delegatene fra 17 land. Uten Zetkin ville 8. mars som global merkedag neppe eksistert i den formen vi kjenner i dag.
- Redaktør for det tyske sosialdemokratiske kvinnebladet Die Gleichheit (1892–1917)
- Fremmet forslaget om internasjonal kvinnedag i København 1910
- Medstifter av det tyske kommunistpartiet (KPD)
- Levde i eksil i Sovjetunionen etter Hitlers maktovertakelse
Foto: Wikimedia Commons

Rosa Luxemburg
1871–1919
Sosialistisk teoretiker og revolusjonær
Rosa Luxemburg var en polsk-tysk marxistisk teoretiker, antikrigsaktivist og nær kollega av Clara Zetkin. Hun var en av de skarpeste tenkerne i den europeiske arbeiderbevegelsen før første verdenskrig, og hennes kompromissløse antimilitarisme og kritikk av kapitalismen har gjort henne til et symbol for arbeiderbevegelsens feministiske og internasjonalistiske tradisjon. Hun ble myrdet i Berlin i januar 1919.
- Medstifter av Spartakusbund og det tyske kommunistpartiet
- Skrev «Kapitalens akkumulasjon» (1913)
- Førte en konsekvent antikrigslinje under første verdenskrig
- Myrdet av frikorpssoldater i Berlin, 15. januar 1919
Foto: Wikimedia Commons

Simone de Beauvoir
1908–1986
Fransk filosof og forfatter — grunnla moderne feministisk teori
Simone de Beauvoir revolusjonerte forståelsen av kjønn med «Det annet kjønn» (1949) — en av de mest innflytelsesrike bøkene i feministisk teori. Hennes analyse av kvinnen som «den andre» la grunnlaget for andre bølges feminisme globalt, og fikk stor betydning også for den norske 70-tallsfeminismen og dens lesning av kjønn som sosial konstruksjon.
- Hovedverket «Det annet kjønn» (Le Deuxième Sexe, 1949)
- Sentral skikkelse i fransk eksistensialisme
- Livslang faglig partner med Jean-Paul Sartre
- Stor innflytelse på norsk 70-tallsfeminisme og Kvinnefronten
Foto: Wikimedia Commons

Emmeline Pankhurst
1858–1928
Grunnlegger av WSPU — ledet de britiske suffragettene
Emmeline Pankhurst grunnla Women's Social and Political Union i 1903 og ledet den mest militante kampen for kvinners stemmerett i historien. Suffragettene lenket seg fast, sultestreiket i fengsel og brennmerket «Votes for Women» inn i offentlighetens bevissthet. Pankhurst regnes som en av de mest innflytelsesrike politiske lederne i britisk historie.
- Grunnla Women's Social and Political Union (WSPU) i 1903
- Ledet militante suffragette-aksjoner 1906–1914
- Fengslet og sultestreiket gjentatte ganger
- Britiske kvinner over 30 fikk stemmerett i 1918
Foto: Wikimedia Commons
Fant du en feil eller unøyaktighet? Send oss en melding →